AntiRopeSyndrom

Gastroskopi fullført. Den trenger ikke noe mer oppmerksomhet enn det. Eller egentlig så gjør den vel det. Det var jo den som fikk frem svaret. Eller rettere sagt bokstavelig talt sprutet svaret rett i fleisen på legen og sykepleieren tilstede. Galle. Magesekken var full av galle. Og det skal den jo ikke være. Kort forklart er det slik at galle produseres i leveren. Normalt sett så skal gallen lagres i galleblæra inntil den får signal om å dra ut i tarmen for å finfordele fettet som kommer med maten. Nå har ikke jeg denne lagringsplassen for gallen. Derfor sendes den like gjerne rett ut i tarmen hele tiden. Og det er i og for seg greit. Bare det at min galle går feil vei. Den går ikke ned tarmene slik den skal, men tilbake i magesekken. Der kan den visstnok gjøre massevis av skade. Lage sår blandt annet. Slik den gjorde hos meg. Gallerefluks kalles det når galle går feil vei. Og det har jeg.

Nå har jeg sittet med dette svaret en stund. Så lenge at jeg har rukket å google det et par ganger eller flere. Man må passe seg for dette internettet, for der inne kan man virkelig bli syk. Ikke måte på hvor mange skumle diagnoser man kan gi seg selv. Etter å ha rensket bort det meste av uvesentlige ting, har jeg funnet litt informasjon om denne tilstanden jeg da har. På engelsk har den fått navnet GRD (gall reflux disorder). Hvis jeg ikke oversetter dette helt feil, vil det bli GRS på norsk. Og det er NÅ jeg endelig forstår det. Jeg har fått galle med dysleksi. Det skulle nemlig vært innebygd en P i midten, ikke en R. Da hadde også gallen min visst hvor den skulle! Men det vet den altså ikke.

Dette er slik jeg har forstått det en kronisk tilstand. Kort og godt betyr det at jeg må leve med dette resten av livet. Det er en merkelig følelse. Ikke bare merkelig, men både vemmelig, slitsom og irriterende følelse. Hvordan skal jeg gjøre det da? Her finner man mye rare ideer på dette internettet igjen. Summa summarum ser det vel slik ut: spise hyppige små måltider, ta protonpumpehemmere (f.eks Nexium), og følge med slik at man ikke får bukspyttkjertelbetennelse eller kreft i magesekken. Har ennå ikke funnet ut om disse konsekvensene skyldes det skumle internettet, eller om det er fakta f***. Men det må jeg få rede på.

Uansett så skal jeg kjempe med nebb og klør! Nei, nei, nei – kutt! Jeg kan jo ikke kjempe mot dette. Det er jo ingen vits. Da vinner jeg jo aldri. Jeg kan jo ikke få det til å forsvinne uansett hvor mye jeg kjemper. Jeg og galla blir faktisk nødt til å leve sammen som et team. Dyslektisk galle eller ikke, så må vi lære å leve i symbiose. I biologien opererer man ofte med tre former for symbiose; parasittisme, mutualisme og kommensalisme. Slik det er for galla og meg nå, så er vi på parasittisme. I et slikt samliv vil den ene parten ha fordeler, mens den andre bare er skadelidende. Men vi må utvikle forholdet vårt galla og jeg. Helt optimalt vil vi aller helst ha det slik alle uten GRS har, kommensalisme. Der den ene har alle fordelene og den andre er likegyldig. Det tror jeg ikke vi kan få til. Derfor går vi for mutualisme galla og jeg. Der vi begge vil kunne dra fordeler av forholdet vårt. Det er det vi må. Det er det vi skal få til.

Litt vanskelig å forholde seg til denne galla, når det eneste bildet vi har av galle er den ekle fru Galle fra Jakten på nyresteinen.