AntiRopeSyndrom

Tenk at du står utenfor døren. Pyntet og klar for fest. Forventningene er store og du kjenner spenningen bre seg i kroppen. Du trykker på ringeklokka. Venter. Du trykker en gang til. Fremdeles ingen respons. Med en hånd på døren kan du kjenne vibrasjonene fra bassen i musikken innenfor. Du går mot baksiden av huset. Gjennom vinduet fra hagen kan du se smilene. Opprømtheten. Iveren. Musikken er tydeligere og blander seg med latteren fra innsiden. Du bøyer deg frem og banker på ruta. Ingen ser. Du banker flere ganger. Ingen ser. Du veiver med armene og roper. Tar en liten pause. Kjenner at håpet svinner og erstattes av en voksende klump i magen. Du veiver mer halvhjertet og roper uten en lyd. Er det noen som ser? Ser de meg ikke, eller vil de ikke se?

Hva gjør du? Knuser ruta eller sukker oppgitt og går hjem igjen? Det er jo en ny mulighet om en måned.

Dårlig utbytte av legetime i dag. Det ble ikke knust noen ruter. Det ble bare med et sukk og hjemreise (pluss noen resepter i lomma). Bedre lykke neste gang…..